Jeg opplevde her på fredag når jeg var stille for pappa Gud, at jeg "så" for meg et slikt tanke " bilde":
Jeg så en trommel/vals med poppcorn mais inni. Harde ord er som slike harde maiskorn. De oppleves som noe som valser over.
Rett under trommel/valsen på høyere side så jeg for meg ei slik kvern - maiskornene ble puttet oppi der og ble bare knust til pulver. Under der så jeg en vaskekom med et slags sluk i. Pulveret bare rant ut via vaskekommen. Harde ord blir ofte bare behandlet slik. De blir bare ikke tatt hensyn til.
Men dersom ordene våre sies med varme, så er de som maiscorn som blir påvirket av varme. Da blir det nydelige poppcorn som folk har lyst til å høre på og forholde seg godt til.
Ære til pappa Gud. Takk!
Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Jak 4,8a
