I førsteklasse på barneskolen stod frk. Sanne med plansjer og fortalte oss om faren som tok imot sin bortkomne sønn.
Slik er Gud - han er en god pappa Gud, som bare ser etter sin elskede sønn, som han bare elsket så høyt og savnet så dypt. I Jødisk tradisjon var det ikke bra greier at en far sprang slik som denne faren gjorde når han sprang i møte med sønnen. Sånn som dette er pappa Gud, sa Jesus. Han kommenterte ikke med et ord, når sønnen sa, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Faren var så bare opptatt av å ta imot den hjemkomne sønnen sin, han fikk nye klær, fikk ringen på fingeren ( betyr at han har full verdighet som sønn). Så var faren opptatt av at det skulle rigges til den beste festen, med slakting av gjøkalven. Så begynte festen. For sønnen som var " død ", var kommet hjem.
Alle er vi skapte barn av vår pappa Gud. Vi er yndlings døtrene og - sønnene hans alle sammen - like høyt elsket. Han gav alt, sin enbårne sønn, for å berge oss. Han lengter så etter oss og vil være sammen med oss. Han tilgir oss når vi spørr han om det. Han gir ikke fokus på det i det hele tatt - gir oss nye klær ( nåde), og verdigheten som sønner og døttere gir han oss og rigger til stor fest for oss.
Hvordan komme hjem? Det står:
Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. (Romerne 10:13 BM11)
Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Jak 4,8a
